Blog

• Fyringstips. 
  
• Sørg alltid for riktig trekk. Reguler varmen med hvor mye ved som blir lagt i ovnen – ikke med trekken.
• Når man ikke fyrer bør spjeld og trekkregulering være stengt. Varm luft vil ellers strømme ut av boligen, og dersom flere ildsteder er tilsluttet samme skorstein blir det dårligere trekk til andre ildsteder.
• Ovnen må være tett og det må ikke være lekkasjer rundt røykrørsinnføringen.
• Unngå å legge mye ved i ovnen om kvelden for så å strype lufttilførselen. Når det brenner i ovnen skal det brenne friskt. Ikke la det ulme! Dårlig lufttilførsel gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensing, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann.
• Bruk alltid tørr ved. Helst skal veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren. Tørr ved kjennetegnes ved at den veier lite og har markante tørkesprekker. Hvis man hogger veden selv, og planlegger at den skal brukes kommende vinter, bør den hogges senest i slutten av april. Tørkeprosessen går raskere hvis man lager et par strimler i barken, og kløyver den. Etter at veden er tørket, bør den helst stables innendørs i et vedskjul.
• Ikke brenn trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester. Trykkimpregnert trevirke og malingrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og pipa – og feieren.
• Vrakved fra sjøen innholder saltvann som blant annet inneholder klor, og bør derfor ikke brennes før den er utvasket. Vrakveden vaskes ut ved å ligge ute minst i et par år.
• Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
• Bruk småved til opptenning i stedet for mengder med avispapir. Tenn opp med lite ved og legg på mer når du har fått god fyr. At bålet øker gradvis er ekstra viktig de gangene både ovnen og pipa er kald.
• Unngå sprengfyring. I tradisjonelle ildsteder får du best nytte av veden når du fyrer med middels belastning. I de nye rentbrennende ovnene kan du med fordel fyre med relativt lav belastning.
• Nye rentbrennende ildsteder gir mindre forurensning og brenner opptil 30 prosent bedre enn eldre ovner.
• Åpne peiser er kun for kos og uegnet til oppvarming. En peis med moderne støpejernsinnsats og lukkede dører kan derimot være tilnærmet like effektiv som en lukket ovn. Husk gnistfanger foran åpen peis.
• For å kontrollere om man fyrer riktig, kan man gå ut og se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig.
• Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.
• Oppbevar aske i en ubrennbar beholder beregnet for formålet. Aske kan være brannfarlig i flere dager.

Feilsøking ved fyringsproblemer 

Ildstedet ryker inn under opptenning og drift. De to vanligste feilene er:

1. Undertrykk i rommet der ildstedet står – for lite lufttilførsel til rommet fordi huset er “for tett”. Dette sjekkes enkelt ved å fyre med et vindu helt åpent. Hjelper dette, må det settes inn flere/større ventiler i veggene.
2. Undertrykk i rommet der ildstedet står – kjøkkenvifte og/eller ventilasjonsanlegg trekker for mye luft ut av rommet. Slå av/reguler kjøkkenviften eller annen ventilasjon. Hjelper dette, må det settes inn flere/større ventiler i veggene.

Dårlig trekk på grunn av for dårlig lufttilgang er den vanligste årsaken til fyringsproblemer i nyere hus. Husk at åpen peis har vesentlig større luftbehov (200 – 400 m3 pr time) enn et lukket ildsted (15 – 30 m3 pr time).

Ryker ildstedet ditt fortsatt inn etter at du har sjekket ovenstående punkter? Ofte vil årsaken finnes i ett eller flere av de følgende punktene:

• Røykrør fra to ildsteder er tilsluttet skorsteinen i samme høyde. Høydeforskjell mellom røykrørene bør være minimum 200 mm.
• Røykrøret heller nedover. Røykrøret må flyttes slik at det har stigning fra ildstedet til skorsteinen på minimum 10 grader.
• Røykrøret stikker for langt inn i skorsteinsløpet. Røykrøret må avsluttes ca 5 mm før skorsteinens innervegg.
• Feieluke i kjeller eller loft står åpen eller er defekt – skaper falsk trekk. Feieluker må alltid være lukket. Utette/defekte feieluker må skiftes.
• Spjeld/trekkventiler eller dører på peiser/ildsteder som ikke er i bruk står åpne og skaper falsk trekk. Steng spjeld, dører og trekkventiler på ildsteder som ikke er bruk.
• Åpent hull i skorstein etter ildsteder som er fjernet – skaper falsk trekk. Hull må mures igjen.
• Defekt murverk i skorsteinen og/eller ødelagte skillevegger mellom røykløp og luftepipe – skaper falsk trekk. Skorstein må repareres / rehabiliteres.
• Uttetthet rundt røykrørsinnføring . Tett og puss igjen alle sprekker og utettheter.
• For mange ildsteder på samme skorstein / for lite tverrsnitt i skorsteinsløpet . Skorsteinen klarer ikke å transportere all røyk/gass ut i friluft. Reduser antall ildsteder eller størrelsen på disse, eller bygg ny skorstein med større tverrsnitt.
• For stort tverrsnitt i skorstein. Liten eller ingen trekk. Skorsteinen må rehabiliteres.
• Kald skorstein. Utvendig skorstein eller skorstein som går gjennom høyt og kaldt loft, fører til liten eller ingen trekk. Oppvarmes f.eks. med fyring i nedre feieluke eller oppe mot hvelvplaten inne i ildstedet med noen sammenkrøllede papirer.
• For lav skorstein. Øk skorsteinshøyden.
• Ildstedet ryker inn, når det er vind ute. Skorsteinen ligger i turbulenssoner i forhold til omkringliggende terreng, bygninger, trær o.l. Forlenge skorsteinen, evt. montere skorsteinshatt.
• Rommet hvor ildstedet står kommer på lesiden i forhold til vinden. Sørg for overtrykk i rommet ved f.eks. å åpne ventiler, vinduer etc. på losiden (vindsiden).
• Turbulens rundt skorsteinen pga. flatt tak. Øke skorsteinshøyden og/eller montere skorsteinshatt.
• Dersom det fortsatt er problemer kan montering av elektrisk røykavsug (vifte) være løsningen. Dette er allikevel siste utvei.

Ildstedet trekker men varmer dårlig

Ildstedet får for mye luft til forbrenningen pga. lekkasje i underkant av ildstedet eller for sterk skorsteinstrekk. Vanskelig å regulere forbrenningen og brenselet brenner fort opp. Evt. lekkasjer må tettes. Skorsteinstrekken kan reduseres ved hjelp av en trekkbegrenser eller spjeld.